Alpha Maximus The Last Lycan
Fantasier
36.8K
Beskrivelse
Alpha Maximus fra Blood Moon-pakken er den siste av sitt slag, uten make, utstott av varulvsamfunnet og ute av stand til a kontrollere sin Lycan, noe som gjor ham til en enda storre trussel for alle rundt ham. Han er utstott og mislikt selv av de fleste i sin egen flokk, helt til han blir fanget, noe som forer til at han finner sin make under desperate omstendigheter. Han frigjor sin make fra slaveri og overgrep, og sammen rommer de fra deres livsfarlige situasjon. Pa grunn av makens magiske evner begynner folk a stille sporsmal, og varulvsamfunnet frykter na dem begge og erklaerer krig mot dem. Skjulte hemmeligheter om makens fortid blir avslort, noe som forer til at makens skjebneprofeti blir oppfylt.
Kapittel 1
Jun 5, 2025
I vinterens kulde dugger pusten min mot loftet. Kroppen min skjelver, og hendene mine er numne. Jeg setter meg sakte opp, prøver å ikke gjøre sårene verre. Jeg reiser meg og stirrer inn i det knuste speilet foran meg.
Jeg ser ynkelig ut. Den hvite kjolen min, som ikke lenger er så hvit, er nå dekket av skitt, støv og jord. Kantene er frynsete med noen rifter her og der, og materialet har blitt tynnere med tiden og trevlet opp.
Øynene mine er en uvanlig klar sølv og blå. Håret mitt pleide å være hvitt, platina blondt, men det er flere år siden jeg hadde luksusen av å bruke såpe i håret, så nå ser det mer ut som askeblondt.
Frysende griper jeg det andre klesplagget jeg eier og tar det på meg. Det er en slitt, gammel cardigan uten knapper, og jeg holder fronten lukket med hendene som skjelver av kulde. Lyden av fugler utenfor vinduet fanger oppmerksomheten min. Jeg snur hodet for å se ut vinduet, på fuglene som hopper rundt i den friske snøen. Det er vakkert og beroligende å se på.
Hvor jeg skulle ønske jeg kunne være som disse fuglene. Fly fritt der ute, uten å bry seg om hva de skal spise, for det finnes mat overalt for dem. De kan dra langt og oppdage verden. Jeg misunner dem. Jeg er sjalu på hvert eneste villdyr jeg kan se som streifer rundt i skogen. Men dessverre er mitt liv det stikk motsatte av deres.
Jeg er en fange. Jeg kan ikke rømme fra flokken og vil alltid være deres tjener. Jeg ble forlatt som baby, og de tok meg inn som slave. Jeg forsøker å overleve ved å spise restemat og sove på det gamle, falleferdige loftet. Jeg vet ikke hvorfor jeg ble forlatt. Jeg stirrer på sårene mine. Jeg har lidd fysisk og psykisk mishandling i mange år. Noen ganger skulle jeg ønske jeg ikke kunne kjenne smerte, men selv om årene med mishandling har gått, lider kroppen min fortsatt like mye.
I går kveld var første gang jeg hadde snakket på flere år. Jeg var i spisesalen til flokken. Rommet var fylt med folk, og jeg hadde nærmet meg Alpha Tate for å be om et pledd eller i det minste litt varmere klær. Hele flokken stivnet av sjokk ved ordene mine, ettersom de fleste aldri hadde hørt meg snakke før. Jeg levde som et spøkelse eller et av objektene i denne flokkens hus, og prøvde å gjøre meg usynlig. Likevel gjorde den stormfulle og bitre vinteren meg modig nok til å be om det jeg trengte for å overleve.
Mens Alpha Tate spiste, sto jeg ved siden av ham og knelte. Ansiktet hans var fylt av forvirring, vel vitende om at jeg kanskje kom til å be om noe.
'Vær så snill, Alpha Tate, jeg kan fryse i hjel en av nettene. Et teppe eller varmere klær er alt jeg ber om,' trygler jeg, svelger stoltheten min og våger å gå imot det vante.
Alpha Tate er tjueto, uten en make. Han var kjekk og veldig tiltrekkende. Han har lysebrunt hår og gjennomtrengende brune øyne. Kroppen hans er fysisk sterk, med enorme muskler som kan få enhver jente til å sikle. Han er en kraftfull mann, nesten to meter høy. Men selv om han ser blendende ut utenpå, er han i virkeligheten et monster. Han var vakker utenpå, men råtten på innsiden.
Han reiste seg, trampet bort til meg og løftet meg opp med én hånd rundt halsen min.
Han stirret dypt inn i de klare sølv- og blå øynene mine. Hendene mine grep rundt hånden hans mens jeg prøvde å løsne grepet. Jeg kunne ikke puste mens han ropte meg i ansiktet. Den varme pusten hans luktet som råtten ost.
'Våger du å be meg om tjenester? Etter at vi allerede lar deg sove på loftet og spise restene våre? Du er flokkens slave og ikke noe mer, noe som betyr at du ikke får noe mer! Du er ikke annet enn en skitten tjener!' ropte han.
Han kastet meg over gulvet, og jeg slapp ut et klynk av smerte. 'Unnskyld, Alpha Tate, jeg skal aldri be igjen. Vær så snill å tilgi meg,' sier jeg, med blikket festet i gulvet, nesten gråtende.
Alpha Tate fnyste og gikk tilbake til tallerkenen sin, løftet den og gikk tilbake mot meg.
'Det ser ut som slaven her er sulten!' sa han ondsinnet. Han helte resten av måltidet sitt over meg.
En varm væske rant nedover hodet mitt. Jeg så ned på dråpene som dryppet på gulvet foran meg og så at det var saus.
Rommet brølte av latter mens jeg ikke torde å røre meg. 'Jeg tror denne fillete kvinnen fortsatt er sulten,' lo han. 'Er det noen andre som vil gi henne noe å spise?' ropte han. Flokkmedlemmene begynte å kaste matrester etter meg.
En hel potet traff hodet mitt. Jeg holdt blikket mot gulvet, og ville ikke at noen skulle se tårene jeg prøvde å holde tilbake.
'Nå forsvinn ut av syne mitt!' glefset Alpha Tate. Jeg reiste meg og løp ut av rommet og nedover gangen.
I stedet for å løpe tilbake til rommet mitt, løp jeg gjennom skogen og til favorittstedet mitt. Et sted jeg likte å gå til.
Selv om innsjøen var halvt frossen, gikk jeg uti, og vasket all maten og sausen ut av hår og kropp så fort jeg kunne. Innsjøen stakk kroppen min med en intens kulde. Hendene mine skalv mens jeg vasket håret. Fettet i håret mitt stivnet raskt og fløt opp til overflaten. Innsjøen var full av skitt, grumset av saus som blandet seg med vannet. Jeg orket ikke mer av kulden.
Så snart jeg var ren, løp jeg tilbake til flokkens hus, klissvåt, og snek meg opp trappen til loftet.
Siden jeg ikke hadde noen tørre klær å ta på meg, tok jeg av meg den våte cardiganen og kjolen. Jeg vred vannet ut av dem og hengte dem over en ødelagt stol for å tørke. Igjen kjente jeg det kalde draget mot huden. Til slutt krøllet jeg meg naken sammen på den gamle madrassen i rommets hjørne. Jeg sovnet til tross for kulden, og tenkte at jeg kanskje ikke ville våkne i morgen. Kanskje jeg ville fryse i hjel. I det minste ville lidelsen min da ta slutt.
Ikke lenge etter ble jeg vekket av at døren ble sparket opp. Jeg satte meg opp, forskrekket over å se Beta Sam stirre rasende på meg. Uttrykket hans skiftet raskt til et hånlig smil da han så på min nakne kropp. Han så ut som et dyr som hadde oppdaget et kjøttstykke klart til å slukes.
Raskt krysset jeg armene foran brystet for å skjule meg. Brystvortene mine sto ut av kulden. Jeg trakk beina opp mot kroppen for å dekke til underlivet mitt.
Beta Sam stengte stille døren bak seg og stirret på meg igjen. Han gikk sakte mot meg. Jeg krøp sammen i hjørnet og holdt blikket festet til gulvet.
Føttene hans kom inn i synsfeltet mitt. Jeg skalv, både av kulde og av frykt for hva som skulle skje. 'Reis deg opp, slave,' sa han lavt.
Jeg reiste meg, flyttet den ene hånden for å dekke underlivet og holdt den andre armen over brystet.
'Alpha Tate sendte meg hit for å sørge for at du blir straffet ordentlig,' sa han sadistisk. Så rev han armene mine vekk, holdt dem fast for å kunne se på den nakne kroppen min.
Et øyeblikks begjær flammet opp i øynene hans da han slikket seg om leppene. 'Selv om du er en slave, har du en veldig fin kropp,' sa han, og dro meg tett inntil seg.
Han senket hodet, luktet inn duften min, og presset meg deretter opp mot veggen. Han strøk hånden over ansiktet mitt, før han lot en finger gli nedover leppene mine, mens den andre hånden fortsatte nedover magen min.
Brått bet jeg ham så hardt jeg kunne i fingeren uten å slippe. Jeg kjente smaken av blod i munnen da det rant nedover haken min.
'Du utakknemlige tøs!' ropte han og slo meg i magen med den friske hånden.
Jeg falt i gulvet, krøp sammen, holdt meg for magen, og så opp for å se Sam rive av seg skjorten og surre den rundt fingeren for å stoppe blødningen.
Han stirret ondt ned på meg før han begynte å sparke meg mot beina og ribbeina. Til slutt, etter en stund, forsvant han ut. 'Du skal betale dyrt for det, slave!' snerrret han.
Jeg pustet ut luften jeg hadde holdt inne. Deretter falt jeg sammen på madrassen i sjokk over det som hadde skjedd, og det jeg hadde gjort.
Alpha kommer til å bli rasende når han hører om dette! Mindlinket ulven min, Storm.
Hva skulle jeg gjøre? Jeg kunne ikke la ham ta på meg. Bare vår make har lov til det! snappet jeg tilbake til henne.
Du har rett. Vi må holde ut noen dager til, frem til vi fyller atten. Da håper vi at maken finner oss og tar oss med bort.
Hva om maken ikke liker meg? spurte jeg Storm.
Maken vil elske oss. Du skal se! svarte Storm begeistret.
Etter hendelsene i natt bærer jeg på dyp frykt og angst. Jeg gnir meg på de verkende ribbeina og går ned trappen for å lage frokost til flokken. Jeg setter en gryte med grøt på komfyren.
Mens grøten koker, dekker jeg bordet med skåler, skjeer og kopper, og rører deretter i grøten. Så henter jeg muggen med juice fra kjøleskapet og fyller alle koppene på bordet.
Da jeg hører flokkmedlemmene snakke, fyller jeg raskt alle skålene med grøt og løper opp trappen igjen før noen av dem ser meg.
De ble ofte sinte, spesielt Alpha Tate, hvis jeg fortsatt var nede mens de spiste. De sa at jeg gjorde dem kvalme, og at de ikke kunne spise med meg i nærheten fordi jeg er så frastøtende.
Jeg er bekymret for hva Alpha Tate vil gjøre som straff for at jeg bet betafingeren til Sam. Jeg vil holde meg unna alle i dag.
Vanligvis ville jeg gått tilbake til kjøkkenet en time etter frokost for å rydde. Nå venter jeg med vilje en halvtime ekstra for å være sikker på at kysten er klar.
Jeg vasker kjøkkenet raskere enn vanlig, men klarer bare å skrape til meg noen skjeer med grøt selv.
Når jeg forbereder lunsj, setter jeg tallerkenene med mat på bordet. Til slutt klarer jeg å løpe raskt tilbake til loftet, men ikke før jeg støter på noen. 'Unnskyld,' hvisker jeg, med blikket i gulvet.
'Det sa du i går også!' sier Alpha Tate strengt. Han griper tak i ansiktet mitt og tvinger meg til å se på ham. Han myser inn i øynene mine før han sender meg et ondt blikk.
'Hvorfor bet du fingeren til Beta Sam?' spør han.
Tårene fyller øynene mine. Jeg prøver å se bort, men han drar hodet mitt tilbake mot seg.
'Svar meg!' brøler han.
'Han... han prøvde å ta på meg,' svarer jeg.
Alpha Tate ler hånlig, så skyver han meg bakover.
'Jeg skjønner ikke hvorfor han vil ta på en skitten, ekkel slave som deg, men hvis han vil ha deg, så skal du la ham!' bjeffer han.
Jeg bryter sammen i gråt og løper forbi ham og inn på loftet.
Jeg mind-linker ulven min, Storm.
Storm, hva gjør vi hvis Beta Sam kommer opp igjen?
Kanskje vi burde rømme? foreslår Storm.
Vi har ingen steder å gå og vi ville sikkert fryse i hjel første natten! svarer jeg.
I morgen fyller vi atten. Så la oss bare komme oss gjennom natten, i tilfelle vi finner maken vår i morgen! sier Storm.
Storm, jeg er nervøs for morgendagen. Jeg har en skikkelig dårlig følelse. hvisker jeg til henne.
Alpha Maximus The Last Lycan
75 Kapitler
75
Innhold
For forfattere
Copyright © 2025 Passion
XOLY LIMITED with the registered office at Las Vegas, NV, USA, 89101